Si hva du mener om deponi i Brevik, Rotevatn

Du er en vanskelig mann å få i tale, statsråd Sveinung Rotevatn (V). Selv dine egne partifeller har blitt avvist når de har prøvd å få kontakt. Dette vinner du ingen popularitet på, noe å tenke på i ditt ønske om ledervervet i Venstre og 10 prosent oppslutning.

Leserinnlegg av Ayla Backe i Varden

Et enstemmig vedtak i Vestfold og Telemark Fylkeskommune. Hva mer skal til før Noah as og regjeringen dropper planene om et deponi i Dalen gruver, under beina på folk i Brevik?

HILDRINGEN OM DEPONI I BREVIK

NOAH støtter seg til Plejades-rapporten, men den levner ingen tvil, skriver Ayla Backe i Jarlsberg Avis (nettutgaven)

MENINGER: De siste dager har det vært stort fokus på NRK om NOAHs planer for deponi i Brevik og den siste rapporten fra Norcem som sier at samdrift mellom deponivirksomhet og kalkuttak for sementfabrikken vil være umulig, uforsvarlig og farlig.

IKKE PÅ TALE

Norcems fabrikksjef, Per Ole Morken, uttalte i beste sendetid på Dagsrevyen 21 at det ikke kommer på tale at NOAH skal få tilgang til Dalen gruver, da det vil utsette de ansatte for livsfare pga eksplosjonsrisikoen. Selvfølgelig ville det også være fare for innbyggerne i Brevik og omegn, da en eksplosjon kan føre til kollaps av gruvene.

NOAH ønsket ikke å stille til intervju, men sendte en email der de sa de har egne rapporter som sier noe annet enn den utarbeidet for Norcem av Norges fremste eksperter på gruvedrift (Bergingeniør Stein Erik Hansen og Professor emeritus i bergteknikk, Arne Myrvang).

BESTRIDES AV NOAH

Prosjektdirektør hos NOAH, Egil Solheim, bestrider at et deponi vil utgjøre noen fare for folk eller miljø og viser først og fremst til småskala testdeponering i 2014, samt en rapport utarbeidet for dem av Plejades GmbH, ‘Erfaringer med samdrift av gruvedrift og deponeringsvirksomhet’ (Dual Operation of Mining Exploitation & Waste Backfilling in Underground Mines in Germany & European Regulatory Framework) – heretter referert til som ‘Plejades-rapporten’. Denne rapporten ble overlevert til NOAH 28. august 2019. Jeg fikk innsyn i Plejades-rapporten 30. september og tok meg tid til å gå gjennom den punkt for punkt.

Det som slår meg er at det ser ut til at NOAH enten ikke har lest rapporten i sin helhet – eller så forstår de den ikke. Ellers hadde NOAH sett at Plejades-rapporten absolutt ikke er fordelaktig for deres ønske om deponi i Dalen gruver, Brevik – heller tvert om. Min egen gjennomgang av og konklusjon til rapporten har i ettertid blitt bekreftet av Norcem selv og i den siste vurderingen av Hansen/Myrvang.

I Tyskland brukes saltgruver/kiselgruver til deponering av uorganisk farlig avfall, noe som ikke kan sammenlignes med Norcems kalkgruver eller det åpne deponiet på Langøya. Jeg skal her kort oppsummere hvorfor Plejades-rapporten støtter opp om uttallige fagfolks avvisning av muligheten for samdrift eller deponi etter endt kalksteinsuttak i Brevik.

PUNKTVIS

  1. På side 14. Her står det at tyske saltgruver som oftest er naturlig tørre og at evt. vanninntrengning vil gjøre gruvene uegnet til deponering av avfall.

Min merknad: Norcems kalkgruver tar inn ca. 2.200 kubikkmeter vann per døgn, det aller meste som sjøvann. Det er 2.2 millioner liter/døgn, og jo lenger ned man driver uttak, jo mer regner man med at innlekkasjen vil øke.

  1. På side 15: tillatelse til deponering i en underjordisk gruve er kun mulig om det kan dokumenteres at avfallet vil effektivt isoleres fra biosfæren.

Min merknad: Et deponi for farlig avfall i Dalen gruver vil ikke isolere avfallsstoffene fra biosfæren, da gruvene verken er tette mot luft eller sjø. Gasser vil sive opp til området gjennom sprekker, mens NOAHs vannoppløselig avfallsgips vil føre giftstoffer ut i fjorden via kalksteinshuler og forkastningssprekker.

  1. Side 17: Deponidirektivet (The Landfill Ordinance) gir føringer om at et underjordisk avfallsdeponi må være ugjennomtrengelig for væsker og gasser.

Min merknad: Gruvene er langt fra tette. Store mengder vann passerer gjennom gruvesystemet hvert døgn og det er fri passasje av avgasser opp i dagen via forkastninger/sprekkesystemer/åpninger og i mangel på et ‘lokk’ av grunnvann over Dalen gruver, grunnet hard sprengning gjennom mange års gruvedrift (se også pkt. 1)

  1. Side 19: tilbakefylling av gruver med avfallsmasser er kun tillatt når metallinnholdet ikke kan resirkuleres på en kostnadseffektiv måte.

Min merknad: Rensing av flyveaske med f.eks. OiWs Norsep-prosess er lite ressurskrevende og kan oppnås til en overkommelig pris. Det er dessuten flere anlegg under etablering i skandinavia for å rense ut metaller og salter fra flyveasken (Renovas sinkgjenvinning, Stena Recyclings ‘Halosep’ og RagnSells ‘Ash2Salt’)

  1. Side 35: Det må utelukkes at vannforekomst i etterdriftsfasen fører til nye gjennomgsstrømmingskanaler som kan forårsake kollaps.

Min merknad: Dette aspektet vil bli et uoverkommelig problem, da deponerte masser (avfallsgipsen med andre fraksjoner iblandet) vil komprimeres over tid og skape nye gjennomstrømningsveier for vann, dessuten er gipsen i seg selv vannløselig og vil følge med ut i gjennomstrømmende vannmasser til fjorden. Dette ble påpekt av regiongeologen Sven Dahlgren samt professor i kalksteinhuledannelse Stein Erik Lauritzen. Sistnevnte mener sprekkesystemene og vanngjennomstrømming vil øke over tid.

  1. Side 36: ferskvann vil forårsake mindre forurensning enn saltholdig vann, da sistnevnte skaper kjemiske reaksjoner som framskynder utvasking av avfallsstoffer og samtidig danner komplekse giftige forbindelser.

Min merknad: Vi vet at vannet i Dalen gruver består hovedsakelig av innlekket sjøvann. Dette vil kunne mobilisere tungmetaller og andre miljøgifter slik at de ved endt deponering og utadrettet vanntrykk vil følge med vannet ut til fjorden. Ref. rapporten til prof. Stein Erik Lauritzen.

  1. Side 47/48, om deponiet i Herfa Neurode: Det står at hver type avfall er katalogisert og deponert i fysisk adskilte områder – ikke kvernet opp og blandet i avfallsgips, slik NOAH har tenkt. Dessuten er det tørt. Her viser jeg til side 12 i Norcems siste rapport, der Myrvang/Hansen skriver, sitat: ‘Deponimassene vil absorbere lekkasjevann (saltvann) fra sålen så fort de plasseres der, og man risikerer at det til slutt bare blir en oppbløtt suppe ut av det (saltvannet gir også fare for H2 – dannelse underveis).’ Sitat slutt.
  1. Side 58: beliggenhet/konstruksjon må ikke forhindre fremtidig mulighet for å hente ut avfallet til gjenvinning eller kunne komme til avfallet ved problemer. Min merknad: NOAHs planer for Dalen gruver vil gjøre det umulig å korrigere feil eller komme til avfallet ved senere behov, da gruvene strekker seg på kryss og tvers over 250 km og går ned til 340 meters dyp.

SINNSYKT PROSJEKT

Har virkelig ikke Egil Solheim og NOAH AS noe bedre å komme med? Er det ikke på tide å legge vekk et så sinnsykt prosjekt?

Er det noe i lufta over Langøya som gjør at de ansatte hos NOAH ser syner? Problemet med luftspeilinger er at de løser seg opp når man begynner å nærme seg målet. Norcem sier tvert nei til samdrift!

NOAH støtter seg til Plejades-rapporten, men den levner ingen tvil. Brevik må tas ut av videre utredninger som deponi for farlig avfall, ikke bare i forhold til samdrift, men generelt. Alt annet vil være direkte uansvarlig.

NOAHs planer er kynisme av verste sort, uten hensyn til sikkerheten for folk eller miljø.

Hildringen om deponi i Brevik – Jarlsberg Avis

Hildringen om deponi i Brevik – Vern om Oslofjorden Facebookside

Hildringen om deponi i Brevik – Vern om Grenland Facebookside

Reaksjonen

Hva kan vi forvente av reaksjoner på en bekymringmelding og en interpellasjon til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn på Stortinget, samt spørsmål fra lokale politikere?

I følge generalsekretæren i Norsk Forening for Farlig Avfall, Roar Hansen er politikerne som har stilt spørsmålene, påvirket av nettroll, angstpushere og klimafornektere.
Dette er karakteristikker som er med på å strupe debatten og hører ikke hjemme i et demokrati.

Hva er Noah as og Norsk Forening for Farlig Avfall så redde for hvis alt er i sin skjønneste orden på Langøya?

Det vi veit er at all industri, avfallbransjen inkludert, må holdes øye med og sjekkes med uanmeldte besøk fra myndighetene, det har aldri skjedd på Langøya i følge Noah.
Det må foretas målinger av alt utslipp, både til vanns og til lufta, dette må utføres av bedriftene sjøl til vanlig, men alle må godta uanmeldte målinger, utført av uavhengige instanser.

Det må være lov å stille spørsmål om Langøya – Jarlsberg Avis

Vi stiller bare spørsmål – AvfallsBransjen

Bekymringsmelding Langøya

Bekymringsmelding knyttet til deponering av farlig avfall på Langøya i Holmestrand kommune

«Det kan dokumenteres at det er kommet farlig avfall fra flere land utenfor Norden, som f.eks. Italia, Malta, Irland, Litauen, Hellas, Israel, Tunis m.fl.
For de fleste av disse avfallsimportene kan det dokumenteres opprinnelse og type avfall.»

«Et konkret eksempel på import av farlig avfall skjedde da det ble «ryddet opp» etter tidligere produksjon ved det danske selskapet Cheminova. Selskapet ble solgt til det amerikanske konsernet FMC Corporation april 2015. I forbindelse med «oppryddingen» ble ca. 30.000 tonn svovelavfall, som også inneholder svært farlige sprøytemidler, deponert på Langøya.»

Les dokumentene som ligger ved her og døm selv

https://vtfk.pj.360online.com/Journal/SearchRelated?caseYear=2020&sequenceNumber=9123&fbclid=IwAR0VlDxDRCT5s4tI7dRLPQ-lL2vXH_SEi_1s7bK4QN-vMy7qCAfd0ianI5s

Når gikk det den gale veien?

Hva skjedde med miljøforkjemperen i Miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge?

Ett eller annet sted på veien, fra starten i 1986 og til i dag, gikk det fryktelig galt med miljøorganisasjonen Bellona.
Hvis vi leser en rapport fra 2002, som er forfattet av Tomas Bøhler Torsen, Christine Molland Karlsen, Olaf Brastad og utgitt av Bellona, så ser vi at de den gang var en miljøforkjempende organisasjon.
Det inntrykket får vi ikke i dag når Hauge gang på gang fronter gamledagse dumpingmetoder i stedet for gjenvinning, resirkulering og rensing av farlig uorganisk avfall. 

Nå virker det som om økonomien bestemmer det meste.
Frederic Hauge og NOAH samarbeider om bedriften Beba AS
Der Hauge er styreleder og Carl Rembert Hartmann er styremedlem, som også er daglig leder i Noah AS

Beba AS er en bedrift som utvikler batterier til båter og gruvedumpere, dette er tenkt brukt til båttransport mellom Langøya og Brevik, og til gruvedumpere i Dalen gruver under beina på folk i Brevik.

Det er alt for tette bånd mellom avfallsselskapet og miljøstiftelsen. Alt dette finnes på 
proff.no

Kopiert fra side 77 i rapporten som kan lastes ned nedenfor:

5.5
Oppsummering
Ser en på den nye utvidete liste over farlig avfall, så blir en fort klar over at sluttbehandlingstilbudet i Norge er utilstrekkelig [EU, 2000b]. For betydelige avfallskategorier som trykkimpregnerte materialer, fragmenteringsrester fra bilopphugging og skrapindustrien, slam osv. må det utvikles bedre miljømessige sluttbehandlingsløsninger for. NOAH har heller ikke kapasitet eller teknologi som kan ta hånd om disse avfallsmengder.
Bellona foreslår at NOAH-monopolet mykes opp ved at det i større grad oppmuntres og gis støtte til alternativ teknologiuvikling som også pga. volummengdene bør plasseres nærmere der hvor problemet ligger (mao. Utvikle desentraliserte løsninger). Sigevannsproblematikken må også taes mer alvorlig og dette vil påtvinge lokale løsninger. Økt konkurranse vil også kunne resultere i lavere avgifter for avfallsbesittere og på den måte bidra til at mer farlig avfall blir levert til miljømessig akseptabel sluttbehandling. Det bør også i større grad sees på om farlig avfall kan gjenvinnes eller resirkuleres.
Eksempel: Er det god miljøpolitikk og samfunnsmessig riktig å avhende 150 000 – 200 000 tonn forurenset svovelsyre, selv om dette er et råstoff for stabilisering av tungmetaller på Langøya?
Et annet eksempel: Hvorfor brenne/energiutnytte spillolje hvis den kan resirkuleres tilbake til tungolje og raffineres på nytt? På den annen side: Hvorfor ikke utnytte energi i organisk spesialavfall kommersielt i større grad enn nå, forutsatt at utslipp holdes innefor EUs forbrenningsdirektiv. Da som alternativ til dagens deponipraksis. (Gjelder bygge og rivningsavfall, fragmenteringsrester, organisk slam m.m.) Bellona ønsker en mer kreativ og mer offensiv holdning når det gjelder å finne miljømessig akseptable sluttbehandlingsløsninger for en rekke typer spesialavfall. Det system som har eksistert de siste 10 – 15 år hvor spesialavfall i stor grad er styrt i bestemte retninger virker hemmende på utvikling av mer økonomiske og bedre miljømessige alternativer. Spesielt er dette viktig i den periode vi går inn i, hvor monopoler må oppløses som følge av internasjonale forpliktelser, og trenden går i retning av desentralisert håndtering, nær kilden for den potensielle forurensing. Forurensede sedimenter og forurenset grunn Kartleggingen av områder med forurensede masser, både i sjø og på land, har kommet så langt at det nå er på tide å iverksette tiltak for å fjerne eller isolere miljøgiftene fra omgivelsene. Slike tiltak vil hindre ytterligere spredning av skadelige stoffer i naturen. På sikt vil kostholdsråd og omsetningsforbud av fisk og skalldyr i de mest belastede områdene kunne oppheves. Det finnes i dag flere tilgjengelige teknologier som med mindre justeringer kan utvikles til effektive metoder for opprydding av forurensede fjorder og havner i Norge. Ved utvelgelse av metoder for opprydding er det viktig at man tenker i et langsiktig perspektiv. De rimeligste løsningene i dag kan fort bli de dyreste hvis man blir nødt til å iverksette ytterligere tiltak for å kontrollere massene i fremtiden. Behandling av massene, som innebærer at forurensningen uskadeliggjøres, er kostbar, men gir en langvarig og høy miljøgevinst. Volumreduksjon som følge av avvanning og deponering i deponier på land, er en billigere løsning hvor man kan oppnå god kontroll på miljøgiftene. Det er enklere og rimeligere å overvåke, kontrollere og iverksette tiltak for å hindre spredning fra et landbasert deponi enn et deponi plassert på bunnen av en fjord. Det er avgjørende for et godt resultat at kildene til miljøgifter i marine sedimenter reduseres til et minimum. Opprydding ved de 100 lokalitetene med forurenset grunn som betegnes som alvorlige av SFT, må iverksettes snarest. Dette er beregnet å koste omlag 1,2 milliarder kroner. Hvis forurenset grunn lekker ut til sjø, vil saneringskostnadene per m3 forurenset masse øke med en faktor på 10 eller mer [DNV]. Videre må det settes i verk ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra industri og produkter med innhold av miljøgifter.

Heldigvis har ekspertutvalget kommet fram til at Dalen gruver er uegnet til lagring av uorganisk farlig avfall.
Så er det bare å håpe at myndighetene hører på de og skrinlegger klappjakten til Noah og Bellona/Beba på Dalen gruver en gang for alle.

Hvor gikk det galt?

Import – et miljøvennlig alternativ?

NOAH importerer store mengder avfall som skal til Langøya

Dette skal fraktes fra Hellas på båt til ei havn i Napoli, så på lastebil opp gjennom halve Europa, over på båt igjen til Norge der det tas inn i Larvik havn, så lastebil igjen opp til Holmestrand før det tas over til Langøya. Miljøvennlig? Neppe!

Her kan du laste ned tillatelsen fra Miljødirektoratet

Ulovlig utslipp på Langøya

Fredag 1.3.19 hadde NOAH en «hendelse» men det ble ikke rapportert til Miljødirektoratet før 28.5.19 Hvorfor tok det så lang tid, er dette vanlig?

Vi i Holmestrand blir heller ikke informert via lokalavisen, Jarlsberg Avis. Den skriver artiklene kun på en positiv måte om NOAH og driften på Langøya. Alle negative saker blir holdt utenfor.

For å få greie på ting må vi sende innsynsbegjæring til Miljødirektoratet, men da må vi vite hva vi skal etterlyse.

NOAH bagatelliserer utslippet og mener det ikke har skjedd noe skade på miljøet. Det er mulig de har rett, men er det ikke på tide at de får pålegg om målinger til luft også?
På norskeutslipp.no finnes det ikke rapporter på målinger til luften. Men vi vet at flere av de stoffene NOAH behandler på Langøya forurenser til luften.
https://www.norskeutslipp.no/no/Diverse/Virksomhet/?CompanyID=6225

Unnskyldningen at alt blir behandlet innendørs synes vi ikke er bra nok. Det er blant annet utslippet i 2003 et godt eksempel på. Ingen rapportering om utslipp til luft. Vi lurer på hvordan noen kan mene at det er irrelevant med slik måling og rapportering når folk fikk beskjed over radio om å holde seg inne og lukke vinduer og dører. Samt at flere fortalte at de ble dårlige av det, både i Holmestrand, Sande og Svelvik.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ddlBGw/avfallsdeponiet-noah-stengt

I 2004 var det en kraftig brann i et magnesiumbasseng. Men fortsatt ingen rapportering om utslipp til luft.
https://www.dagbladet.no/nyheter/det-brenner-ved-spesialavfalls-anlegg/66013640

Her står det om flere ulykker
https://www.pressreader.com/norway/varden/20160303/281947426937582

Tabell hentet fra mailen fra NOAH til Miljødirektoratet.

Her kan du laste ned mailen som rapporterte om «hendelsen»

Norcem: – Blir ikke deponi her så lenge gruvene drives

BREVIK (NRK): Ledelsen ved sementfabrikken Norcem sier de ikke har planer om å legge ned gruvedrifta. Den krystallklare beskjeden kommer samme dag som klima- og miljøministeren besøker kystbyen.

– Vi ønsker å drive videre på ubestemt tid. Dette har vi også fortalt NOAH tidligere, sier direktør ved Norcem Per Brevik til NRK.

Men allikevel mener Noah og Bellona at de skal ha tilgang på gruvene

https://www.nrk.no/telemark/norcem-i-brevik_-_-blir-ikke-deponi-her-for-gruvedriften-er-avsluttet-1.14253623?fbclid=IwAR1XmItImO4xoaPv242yE0RiTC_blmpliUsbAP8E6nYYcO1FLbosnmnqJhk

https://www.norcem.no/no/node/20840?fbclid=IwAR19rxk-AUA_cOa9TwzjkgIgObI_NKa9-D4On27TL67hYV5wLVoeLPOfQL4