Når gikk det den gale veien?

Hva skjedde med miljøforkjemperen i Miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge?

Ett eller annet sted på veien, fra starten i 1986 og til i dag, gikk det fryktelig galt med miljøorganisasjonen Bellona.
Hvis vi leser en rapport fra 2002, som er forfattet av Tomas Bøhler Torsen, Christine Molland Karlsen, Olaf Brastad og utgitt av Bellona, så ser vi at de den gang var en miljøforkjempende organisasjon.
Det inntrykket får vi ikke i dag når Hauge gang på gang fronter gamledagse dumpingmetoder i stedet for gjenvinning, resirkulering og rensing av farlig uorganisk avfall. 

Nå virker det som om økonomien bestemmer det meste.
Frederic Hauge og NOAH samarbeider om bedriften Beba AS
Der Hauge er styreleder og Carl Rembert Hartmann er styremedlem, som også er daglig leder i Noah AS

Beba AS er en bedrift som utvikler batterier til båter og gruvedumpere, dette er tenkt brukt til båttransport mellom Langøya og Brevik, og til gruvedumpere i Dalen gruver under beina på folk i Brevik.

Det er alt for tette bånd mellom avfallsselskapet og miljøstiftelsen. Alt dette finnes på 
proff.no

Kopiert fra side 77 i rapporten som kan lastes ned nedenfor:

5.5
Oppsummering
Ser en på den nye utvidete liste over farlig avfall, så blir en fort klar over at sluttbehandlingstilbudet i Norge er utilstrekkelig [EU, 2000b]. For betydelige avfallskategorier som trykkimpregnerte materialer, fragmenteringsrester fra bilopphugging og skrapindustrien, slam osv. må det utvikles bedre miljømessige sluttbehandlingsløsninger for. NOAH har heller ikke kapasitet eller teknologi som kan ta hånd om disse avfallsmengder.
Bellona foreslår at NOAH-monopolet mykes opp ved at det i større grad oppmuntres og gis støtte til alternativ teknologiuvikling som også pga. volummengdene bør plasseres nærmere der hvor problemet ligger (mao. Utvikle desentraliserte løsninger). Sigevannsproblematikken må også taes mer alvorlig og dette vil påtvinge lokale løsninger. Økt konkurranse vil også kunne resultere i lavere avgifter for avfallsbesittere og på den måte bidra til at mer farlig avfall blir levert til miljømessig akseptabel sluttbehandling. Det bør også i større grad sees på om farlig avfall kan gjenvinnes eller resirkuleres.
Eksempel: Er det god miljøpolitikk og samfunnsmessig riktig å avhende 150 000 – 200 000 tonn forurenset svovelsyre, selv om dette er et råstoff for stabilisering av tungmetaller på Langøya?
Et annet eksempel: Hvorfor brenne/energiutnytte spillolje hvis den kan resirkuleres tilbake til tungolje og raffineres på nytt? På den annen side: Hvorfor ikke utnytte energi i organisk spesialavfall kommersielt i større grad enn nå, forutsatt at utslipp holdes innefor EUs forbrenningsdirektiv. Da som alternativ til dagens deponipraksis. (Gjelder bygge og rivningsavfall, fragmenteringsrester, organisk slam m.m.) Bellona ønsker en mer kreativ og mer offensiv holdning når det gjelder å finne miljømessig akseptable sluttbehandlingsløsninger for en rekke typer spesialavfall. Det system som har eksistert de siste 10 – 15 år hvor spesialavfall i stor grad er styrt i bestemte retninger virker hemmende på utvikling av mer økonomiske og bedre miljømessige alternativer. Spesielt er dette viktig i den periode vi går inn i, hvor monopoler må oppløses som følge av internasjonale forpliktelser, og trenden går i retning av desentralisert håndtering, nær kilden for den potensielle forurensing. Forurensede sedimenter og forurenset grunn Kartleggingen av områder med forurensede masser, både i sjø og på land, har kommet så langt at det nå er på tide å iverksette tiltak for å fjerne eller isolere miljøgiftene fra omgivelsene. Slike tiltak vil hindre ytterligere spredning av skadelige stoffer i naturen. På sikt vil kostholdsråd og omsetningsforbud av fisk og skalldyr i de mest belastede områdene kunne oppheves. Det finnes i dag flere tilgjengelige teknologier som med mindre justeringer kan utvikles til effektive metoder for opprydding av forurensede fjorder og havner i Norge. Ved utvelgelse av metoder for opprydding er det viktig at man tenker i et langsiktig perspektiv. De rimeligste løsningene i dag kan fort bli de dyreste hvis man blir nødt til å iverksette ytterligere tiltak for å kontrollere massene i fremtiden. Behandling av massene, som innebærer at forurensningen uskadeliggjøres, er kostbar, men gir en langvarig og høy miljøgevinst. Volumreduksjon som følge av avvanning og deponering i deponier på land, er en billigere løsning hvor man kan oppnå god kontroll på miljøgiftene. Det er enklere og rimeligere å overvåke, kontrollere og iverksette tiltak for å hindre spredning fra et landbasert deponi enn et deponi plassert på bunnen av en fjord. Det er avgjørende for et godt resultat at kildene til miljøgifter i marine sedimenter reduseres til et minimum. Opprydding ved de 100 lokalitetene med forurenset grunn som betegnes som alvorlige av SFT, må iverksettes snarest. Dette er beregnet å koste omlag 1,2 milliarder kroner. Hvis forurenset grunn lekker ut til sjø, vil saneringskostnadene per m3 forurenset masse øke med en faktor på 10 eller mer [DNV]. Videre må det settes i verk ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra industri og produkter med innhold av miljøgifter.

Heldigvis har ekspertutvalget kommet fram til at Dalen gruver er uegnet til lagring av uorganisk farlig avfall.
Så er det bare å håpe at myndighetene hører på de og skrinlegger klappjakten til Noah og Bellona/Beba på Dalen gruver en gang for alle.

Hvor gikk det galt?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.