HILDRINGEN OM DEPONI I BREVIK

NOAH støtter seg til Plejades-rapporten, men den levner ingen tvil, skriver Ayla Backe i Jarlsberg Avis (nettutgaven)

MENINGER: De siste dager har det vært stort fokus på NRK om NOAHs planer for deponi i Brevik og den siste rapporten fra Norcem som sier at samdrift mellom deponivirksomhet og kalkuttak for sementfabrikken vil være umulig, uforsvarlig og farlig.

IKKE PÅ TALE

Norcems fabrikksjef, Per Ole Morken, uttalte i beste sendetid på Dagsrevyen 21 at det ikke kommer på tale at NOAH skal få tilgang til Dalen gruver, da det vil utsette de ansatte for livsfare pga eksplosjonsrisikoen. Selvfølgelig ville det også være fare for innbyggerne i Brevik og omegn, da en eksplosjon kan føre til kollaps av gruvene.

NOAH ønsket ikke å stille til intervju, men sendte en email der de sa de har egne rapporter som sier noe annet enn den utarbeidet for Norcem av Norges fremste eksperter på gruvedrift (Bergingeniør Stein Erik Hansen og Professor emeritus i bergteknikk, Arne Myrvang).

BESTRIDES AV NOAH

Prosjektdirektør hos NOAH, Egil Solheim, bestrider at et deponi vil utgjøre noen fare for folk eller miljø og viser først og fremst til småskala testdeponering i 2014, samt en rapport utarbeidet for dem av Plejades GmbH, ‘Erfaringer med samdrift av gruvedrift og deponeringsvirksomhet’ (Dual Operation of Mining Exploitation & Waste Backfilling in Underground Mines in Germany & European Regulatory Framework) – heretter referert til som ‘Plejades-rapporten’. Denne rapporten ble overlevert til NOAH 28. august 2019. Jeg fikk innsyn i Plejades-rapporten 30. september og tok meg tid til å gå gjennom den punkt for punkt.

Det som slår meg er at det ser ut til at NOAH enten ikke har lest rapporten i sin helhet – eller så forstår de den ikke. Ellers hadde NOAH sett at Plejades-rapporten absolutt ikke er fordelaktig for deres ønske om deponi i Dalen gruver, Brevik – heller tvert om. Min egen gjennomgang av og konklusjon til rapporten har i ettertid blitt bekreftet av Norcem selv og i den siste vurderingen av Hansen/Myrvang.

I Tyskland brukes saltgruver/kiselgruver til deponering av uorganisk farlig avfall, noe som ikke kan sammenlignes med Norcems kalkgruver eller det åpne deponiet på Langøya. Jeg skal her kort oppsummere hvorfor Plejades-rapporten støtter opp om uttallige fagfolks avvisning av muligheten for samdrift eller deponi etter endt kalksteinsuttak i Brevik.

PUNKTVIS

  1. På side 14. Her står det at tyske saltgruver som oftest er naturlig tørre og at evt. vanninntrengning vil gjøre gruvene uegnet til deponering av avfall.

Min merknad: Norcems kalkgruver tar inn ca. 2.200 kubikkmeter vann per døgn, det aller meste som sjøvann. Det er 2.2 millioner liter/døgn, og jo lenger ned man driver uttak, jo mer regner man med at innlekkasjen vil øke.

  1. På side 15: tillatelse til deponering i en underjordisk gruve er kun mulig om det kan dokumenteres at avfallet vil effektivt isoleres fra biosfæren.

Min merknad: Et deponi for farlig avfall i Dalen gruver vil ikke isolere avfallsstoffene fra biosfæren, da gruvene verken er tette mot luft eller sjø. Gasser vil sive opp til området gjennom sprekker, mens NOAHs vannoppløselig avfallsgips vil føre giftstoffer ut i fjorden via kalksteinshuler og forkastningssprekker.

  1. Side 17: Deponidirektivet (The Landfill Ordinance) gir føringer om at et underjordisk avfallsdeponi må være ugjennomtrengelig for væsker og gasser.

Min merknad: Gruvene er langt fra tette. Store mengder vann passerer gjennom gruvesystemet hvert døgn og det er fri passasje av avgasser opp i dagen via forkastninger/sprekkesystemer/åpninger og i mangel på et ‘lokk’ av grunnvann over Dalen gruver, grunnet hard sprengning gjennom mange års gruvedrift (se også pkt. 1)

  1. Side 19: tilbakefylling av gruver med avfallsmasser er kun tillatt når metallinnholdet ikke kan resirkuleres på en kostnadseffektiv måte.

Min merknad: Rensing av flyveaske med f.eks. OiWs Norsep-prosess er lite ressurskrevende og kan oppnås til en overkommelig pris. Det er dessuten flere anlegg under etablering i skandinavia for å rense ut metaller og salter fra flyveasken (Renovas sinkgjenvinning, Stena Recyclings ‘Halosep’ og RagnSells ‘Ash2Salt’)

  1. Side 35: Det må utelukkes at vannforekomst i etterdriftsfasen fører til nye gjennomgsstrømmingskanaler som kan forårsake kollaps.

Min merknad: Dette aspektet vil bli et uoverkommelig problem, da deponerte masser (avfallsgipsen med andre fraksjoner iblandet) vil komprimeres over tid og skape nye gjennomstrømningsveier for vann, dessuten er gipsen i seg selv vannløselig og vil følge med ut i gjennomstrømmende vannmasser til fjorden. Dette ble påpekt av regiongeologen Sven Dahlgren samt professor i kalksteinhuledannelse Stein Erik Lauritzen. Sistnevnte mener sprekkesystemene og vanngjennomstrømming vil øke over tid.

  1. Side 36: ferskvann vil forårsake mindre forurensning enn saltholdig vann, da sistnevnte skaper kjemiske reaksjoner som framskynder utvasking av avfallsstoffer og samtidig danner komplekse giftige forbindelser.

Min merknad: Vi vet at vannet i Dalen gruver består hovedsakelig av innlekket sjøvann. Dette vil kunne mobilisere tungmetaller og andre miljøgifter slik at de ved endt deponering og utadrettet vanntrykk vil følge med vannet ut til fjorden. Ref. rapporten til prof. Stein Erik Lauritzen.

  1. Side 47/48, om deponiet i Herfa Neurode: Det står at hver type avfall er katalogisert og deponert i fysisk adskilte områder – ikke kvernet opp og blandet i avfallsgips, slik NOAH har tenkt. Dessuten er det tørt. Her viser jeg til side 12 i Norcems siste rapport, der Myrvang/Hansen skriver, sitat: ‘Deponimassene vil absorbere lekkasjevann (saltvann) fra sålen så fort de plasseres der, og man risikerer at det til slutt bare blir en oppbløtt suppe ut av det (saltvannet gir også fare for H2 – dannelse underveis).’ Sitat slutt.
  1. Side 58: beliggenhet/konstruksjon må ikke forhindre fremtidig mulighet for å hente ut avfallet til gjenvinning eller kunne komme til avfallet ved problemer. Min merknad: NOAHs planer for Dalen gruver vil gjøre det umulig å korrigere feil eller komme til avfallet ved senere behov, da gruvene strekker seg på kryss og tvers over 250 km og går ned til 340 meters dyp.

SINNSYKT PROSJEKT

Har virkelig ikke Egil Solheim og NOAH AS noe bedre å komme med? Er det ikke på tide å legge vekk et så sinnsykt prosjekt?

Er det noe i lufta over Langøya som gjør at de ansatte hos NOAH ser syner? Problemet med luftspeilinger er at de løser seg opp når man begynner å nærme seg målet. Norcem sier tvert nei til samdrift!

NOAH støtter seg til Plejades-rapporten, men den levner ingen tvil. Brevik må tas ut av videre utredninger som deponi for farlig avfall, ikke bare i forhold til samdrift, men generelt. Alt annet vil være direkte uansvarlig.

NOAHs planer er kynisme av verste sort, uten hensyn til sikkerheten for folk eller miljø.

Hildringen om deponi i Brevik – Jarlsberg Avis

Hildringen om deponi i Brevik – Vern om Oslofjorden Facebookside

Hildringen om deponi i Brevik – Vern om Grenland Facebookside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.